Materiell: De Tre Bukkene Bruse. En historie om å komme seg til seters på fredelig vis.

Jeg brukte historien om bukkene Bruse Summer Camp-delegegattrening i helgen.

Klikke her for å se hele treningsbolken

/Freja Lina Huhle, f.l.huhle@no.cisv.org

De Tre Bukkene Bruse. En historie om å komme seg til seters på fredelig vis.

Forfattere: Ove Thygesen (ove.thygesen@getmail.no) etter ide fra Sabona

Det Store Stygge Trollet
Trollemor
Den Lille Bukken Bruse
Den Mellomste Bukken Bruse
Den Store Bukken Bruse
Kjerringa Mot Strømmen
Bonden
Det var en gang de tre Bukkene Bruse som skulle til seters for å gjøre seg fete. For å komme dit måtte de over ei elv og for å komme over den, måtte de over ei bru, og under brua bodde det et stort og stygt troll.
Først gikk Den Lille Bukken Bruse over brua: “klikk, klakk, klikk, klakk”, sa det.
– Hvem er det som tramper på min bru? brølte trollet.

– Hva f..var det? skrek Den Lille Bukken Bruse, hoppet en meter i været og bøyde hornene fremover mens busten sto rett opp.

– Jeg skal bare… breket den lille geita, mer fikk han ikke sagt, for akkurat da kom Kjerringa Mot Strømmen forbi.
(Kjerringa hadde for vane å gå tur oppover elva, og hun het bare slik etter at hun kom tilbake fra klosteret for en tid siden. Der hadde hun bodd et par år, på grunn av en litt alvorlig uoverensstemmelse med mannen sin, da de skulle høste kornet. På klosteret hadde hun lært mye om seg selv, men sta – det var hun fremdeles, Og respekt hadde hun fått, både blant store og små, særlig fordi hun mente at både menneskerettigheter og dyrevern for alle var et viktigere prinsipp enn å være på parti med sine nærmeste venner )
– Hva er det dere krangler om nå, da, gutter? spurte hun vennlig, men bestemt.
Hva som ble sagt og ikke sagt i de følgende minuttene er det ikke råd for noe menneske eller dyr å referere, og dersom det hadde vært mulig, ville det neppe være lov å gjengi, verken skriftlig eller muntlig! Her kom det påstander om trollungenes oppførsel på skolen som vill få Knoll og Tott til å bli bleke av misunnelse, det var uttalelser om mora til geitene som de neppe ville forstå før de ble voksne, og til og med buskene på trollets rygg hadde visst nok med saken å gjøre, selv om ingen kunne forklare hvordan.
I det Den Lille Bukken Bruse forlangte at broren skulle komme over og stange Trollet i fossen, avbrøt kjerringa:
– STOPP! TA EN PAUSE! Dere må da skjønne at dette fører ikke til noen ting!
-…. Og slåsskamp lager slåsskamp, sa trollemor. Hun sto et stykke unna med det minste trollebarnet på armen, som så forskrekket på hva som foregikk.
– Gå nå hjem til dere selv, så kommer jeg litt senere, og så tar vi en prat og ordner opp i dette, sa Kjerringa
De Tre Bukkene Bruse så litt forvirret ut – de skulle jo til seters… Det hadde bonden sagt. Men siden de hadde respekt for Kjerringa også, gjorde de som hun sa og tuslet litt slukøret oppover lia mens den Lille Bukken Bruse breket:
– Jeg forstår egentlig at han ble litt sur – vi bråket jo litt…
– Å, hold kjeft, han kommer til å ta oss alle sammen en vakker dag om vi ikke stanger han i fossen, sa den Største Bukken Bruse, han var veldig grov i målet.
Den Mellomste Bukken Bruse brøt inn:
– Jeg har egentlig ikke lyst til å gå tilbake til bonden. Vi har det bedre på seteren…
Slik gikk de og småtrettet oppover lia mens Kjerringa henvendte seg til trollet:
– Kan ikke du be meg på aftens igjen? Jeg har laget geitost som jeg kunne ta med…
Det kunne trollet tenke seg. Det var ikke mange som turte å besøke ham, og kjerringa var egentlig ganske kul, syntes trollet. Dessuten var han blitt veldig glad i geitost.

Nå arbeidet Kjerringa fort: I hodet sitt laget hun et skjema: i den første kolonnen listet hun opp alle som var involvert i saken. I de neste ville hun plassere hvilke mål og ønsker de hadde. Deretter hvilke midler de ville bruke for å nå disse målene, og til sist måtte hun ha en plass for å markere hva som var OK av mål og midler. Etter å ha tenkt seg litt om, førte hun opp geitebonden også på listen.
– Du får komme i 7 – tida, da har trollemor lagt sine 10 små troll….

– 11! Rettet kjerringa og så strengt på han.

– Ja, ja. 11, da! (Til seg selv: Kvinnfolk! Henger seg alltid opp i detaljer..)
Presis kl. 7 om kvelden kom Kjerringa, og hun hadde med seg både geitost og litt tyrived.
– Om jeg bare kunne få hvile middag i fred én eneste gang.. brummet trollet, han var ikke blid på De Tre Bukkene Bruse.
– Og så kommer disse frekke geitene og tramper i vei og viser ingen respekt! fortsatte trollemor. ..men det er nå godt at de lager denne melken, da; hvis ikke ble det ingen ost. Hun så ut til å være svært fornøyd med resonnementet sitt.
– Hmmm, brummet trollet. Det skjedde noe i hodet hans. Svært langsomt.
De pratet videre om både det som hadde vært og om det som skulle bli, slik de hadde for vane der oppe i dalen. Og Kjerringa holdt seg til det hyggelige som hadde vært. Men mest om de gode drømmene for fremtiden. Det var litt derfor at både dyr og mennesker var blitt så glad i henne etter at hun kom tilbake fra klosteret. Men hun lyttet også veldig oppmerksomt når trollet fortalte om hva han ikke likte.
Senere dro Kjerringa til gården for å prate med geitene og med bonden.

– La oss ta rotta på dette trollet og komme oss til fjells jo før jo bedre, mente Den Mellomste Bukken Bruse og senket hornene for å vise at han mente alvor. Den Store Bukken Bruse var enig.
Det viste seg at Den Mellomste Bukke Bruse stolte ikke på bonden etter at tanta hans forsvant fra gården. Bonden hadde sett litt rar ut da han spurte etter henne, og nå var Den Mellomste Bukken Bruse blitt mer enn skeptisk til bonden og hva han drev med.
– La oss nå ta en ting av gangen, sa kjerringa, hun noterte seg bak øret at her var det flere konflikter å løse. Altså: hvorfor blir dere så sinte på trollet – han ligger jo stort sett bare under fossen og…

– .. for et spørsmål! Avbrøt Den Lille Bukken Bruse. Han stygg, stor og slem! Alle kan jo se at han er farlig! Du hørte selv hva han sa: “Nå kommer jeg og tar deg!”, hermet han.

– Men hvem eier egentlig brua? spurte Kjerringa.
-Det er nok Trollet sin bru, ja… sa bonden som var kommet og satt seg ned på en stein, mens Den Mellomste Bukke Bruse så mistenksomt bort på han.
– men alle bruker den jo, både folk og dyr.
– Var det han… sa Den Minste Bukken Bruse og begynte å tenke litt.
Noe senere tuslet Kjerringa tilbake til stuen sin. De hadde avtalt at de skulle møte Trollet neste ettermiddag på brua, bonden skulle være med. Hun hadde forstått at det ikke er lett å være en liten geit og møte det store trollet.

(På brua):
Geitene sitter på den ene siden av brua med øynene festet på Trollet. Den Største Bukkene Bruse tramper med hovene og bøyer hodet.
Trollet sitter på den andre siden og smatter på restene av geitosten og ser litt usikkert bort på geitene.
Bonden står i midten og prøver å legge fram en idé. (Han har ikke lyst til å miste geitene sine i et tåpelig slagsmål).
-Jeg forstår at Trollet føler at det er litt respektløst når noen tramper i vei på brua hans, så jeg tenkte at kanskje kunne jeg lære geitene å svømme…

-Hva i himmelens navn, utbrøt Den mellomste Bukkene Bruse. Jeg visste at den mannen ikke er til å stole på – å svømme over her kommer ikke på tale!
De andre geitene prøver å roe han ned, forslaget var jo ikke SÅ galt, og de diskuterer om de kan svømme på hjemturen, da er det ikke så mye vann i elva, men…
Trollet på sin side greier ikke å følge med når alle snakker i munnen på hverandre og snurrer bare hodet frem og tilbake mens praten går.

Kjerringa bryter inn:
– Litt lenger nede i elva, hos beveren, var det en liknende situasjon; noen barn brukte demningen hans som bru, og det syntes beveren var ganske brysomt, for han måtte reparere den til stadighet. Men da han fikk sette opp et skilt og ta betaling for hver passering, ble alle egentlig fornøyd .
Bonden så ganske tvilende ut. Han var kjent for å spare på kronene. Geitene var likeglade, mens Trollet begynte å tenke igjen..

-Et skilt.. mumlet Trollet, men ble avbrutt.

– Egentlig, erklærte Den Minste Bukken Bruse: det haster faktisk ikke med å komme seg til seteren! Det er skitkaldt der oppe på denne tiden, og jeg kan godt tenke meg å vente et par uker…

– Om det bare ikke var så langt mellom ørene mine, klaget Trollet. Alle flirte, også Trollemor, men det så han ikke. Et skilt, vente et par uker, mumlet han.

– Du snakket om å hvile middag i fred, sa Kjerringa. Kanskje du er trett?

Da breket Den Minste Bukken Bruse høyt og tydelig:
– Hvis du får sove en uke til, og hvis vi venter med å dra til seteren til det er blitt litt varmere…

-Det var det jeg mente å si, sa Trollet, at hvis bonden kunne lage et skilt hvor det står Adgang Forbudt mellom 15. april og 7. mai. Så er det OK for meg at de går over brua når jeg har våknet. Penger trenger jeg ikke, men jeg blir så trøtt på våren…
Alle smilte – de så løsningen: Trollet fikk sove som han ville og geitene kunne vente med å dra til seters til det ble varmere.

– Det var min ide, det var min ide, breket Den Minste Bukken Bruse lykkelig.

– Å, hold kjeft, brummet Den Mellomste Bukken Bruse irritert, nå må vi gå her sammen med den tvilsomme bondemannen ennå et par uker.

– OG: brummet Den Største Bukke Bruse, Det var ikke pent av deg å si at storebroren din skulle stange Trollet bare fordi du ikke turte å slåss selv!

– OKEI, unnskyld, da. Jeg skjønte jo at det ikke var så pent. (mer forsiktig): ..men det var min ide!?..
Etter en del småprat, gjorde alle seg klar for å dra hver til sitt, men Kjerringa tok tak i bonden:
Du, er du klar over at slakteprisene på geitekjøtt går nedover, mens melkeprisen, derimot..

-Hæææ, har du begynt å bry deg med geiteslakt!? Svarte bonden og så ganske overrasket ut.

-Nei, egentlig ikke, jeg ville bare si at selv gamle geiter kan melke, bare de får godt stell…. Men det vet du selvsagt.

Og så gikk alle hver til sitt, og siden geitene ikke måtte bli slakt, så melker de vel ennå!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *