Ikkevold

Ikkevold er en politisk kampmetode som er basert på fredlig dialog og avstand fra voldshandlinger. Det innebærer å utøve motstand uten å gjøre psykisk eller fysisk skade på andre individer. Det er et problem med ordet ikkevold, da det består av to negativtladede ord. At begrepet begynner med en negasjon, gjør at det lett forbindes med andre ord som handler om å ikke gjøre. Ikkevold blir derfor antatt å bety noe passivt. Ser vi på den historiske sammenhengen, kan vi likvel konstantere at meningen er noe annet.*

Historien viser mange aktivister som har tatt i bruk ikkevold og mange konflikter som har blitt løst på denne måten. Indias frigjøringsleder og statsmann, Gandhi, kjempet for Indias uavhenighet fra storbritannia ved å ta i bruk ikkevoldelige midler og sivil ulydighet i frigjøringskampen som varte fra 1915 til 1947. Martin Luther King Jr. er en annen stor mann som tok lærdom av Gandhis filosofi og brukte denne under borgerrettighetsbevegelsen i USA på 50- og 60-tallet.

*Forklaringen på ikkevold er hentet fra Fred i våra händers Ickevåld & Konflikthantering.

“An eye for an eye will only end up making the whole world blind” – Mahatma Gandhi

Skrevet av Andrea Justad
andreaajustad@gmail.com

Krigerkultur på et personlig plan

Krigerkultur kan på enkelte måter sammenlignes med relasjonen mellom politiske bevegelser. Å ikke bli venn med fienden, men å objektivisere dem. Å kun se sin motstander for dens politiske ståsted, ikke som et medmenneske.

Det er positivt at mennesker er politisk engasjerte, og vi synes alltid at dialog er viktig for å unngå en krigerkultur på et personlig plan. Vi synes det er viktig å se på alle som medmennesker, ikke kun som motstandere i en konflikt.

På en annen måte ligner krigerkultur på den dagligdagse fremmefrykten. Hvilken gruppe holder du personlig på avstand? Er det folk med en viss nasjonalitet, seksuell legning, eller politisk standspunkt?

Hva fører objektivisering av det fremmede til? Hvilke negative og positive konsekvenser får det? Hvordan kan vi unngå å objektivisere? Hvordan blir vi kvitt fremmefrykten vår?

Krigerkultur er også følelsen av samarbeid og tillit innad i gruppen, det er gjerne “oss” mot “dem” – innstilling. Er dette en tankegang vi kjenner oss igjen i? Opplever vi denne kulturen i vennegjengen?

Skrevet av Andrea Justad
andreaajustad@gmail.com

Er Norge i krig?

Klassen til Andrea hadde besøk av Asker og Bærum Forsvarsforum i høst, hvor de blant annet fortalte om hvordan norske militære styrker opererer, om krigerkultur og om situasjonen i Gaza og på Vestbredden. Klassen stilte spørsmål og diskuterte, og lærte mye av tidligere forsvarssjef Arne Solli og andre veteraner. Knut Teige, som var en av de besøkende, hevdet at Norge er i krig nå. Ikke med en stat, eller for å forsvare Norges terretorium, men for å forsvare Norges interesser internasjonalt.

Etter besøket reflekterte vi over dette. Er det rett å bruke hvilket middel som helst for å nå et mål, så lenge målet er godt?

Før besøket var Krig og Fred og Sånn på kino og så den danske dokumentaren Armadillo, om unge menn som frivillig dro til Afghanistan for å kjempe for det danske forsvaret mot taliban. Det er en opprørende film som er lett å koble opp mot det norske forsvarets oppgaver i Midtøsten. Er Norge i krig?

Er Norge i krig?

Andrea sin klasse hadde besøk av Asker og Bærum Forsvarsforum i høst, hvor de blant annet fortalte om hvordan norske militære styrker opererer, om krigerkultur og om situasjonen i Gaza og på Vestbredden. Klassen stilte spørsmål og diskuterte, og lærte mye av tidligere forsvarssjef Arne Solli og andre veteraner. Knut Teige, som var en av de besøkende, hevdet at Norge er i krig nå. Ikke med en stat, eller for å forsvare Norges terretorium, men for å forsvare Norges interesser internasjonalt. Vi synes dette hadde vært et interessant tema å diskutere videre, og å kanskje invitere Forsvarsforumet og politikere som ser annerledes på saken.

Etter besøket reflekterte vi over dette. Er det rett å bruke hvilket middel som helst for å nå et mål, så lenge målet er godt?

Før besøket var Krig og Fred og Sånn på kino og så den danske dokumentaren Armadillo, om unge menn som frivillig dro til Afghanistan for å kjempe for det danske forsvaret mot taliban. Det er en opprørende film som er lett å koble opp mot det norske forsvarets oppgaver i Midtøsten. Er Norge i krig?

Hevn og straff

Vi vil se nærmere på hva som definerer hevn og straff, og hva som er forskjellen på de to begrepene.

Kan hevn ha positiv virkning, ved at det gjenoppretter “balansen” i forholdet mellom partene? Kan det sies at straff på den måten opprettholder en viss harmoni/likevekt i samfunnet?

Når en konflikt nærmer seg en løsning, skal man da tenke på straff? Må den som har begått en feil straffes for at man skal kunne gå videre og legge konflikten bak seg?

Noen har vært urettferdig mot oss, man har snakket mye om det og den andre parten har bedt om unnskyldning. Hva gjør man hvis man da fortsatt har behov for hevn eller en form for straff?

Man ønsker ofte at den som var urettferdig skal oppleve det samme selv, vi tror gjerne ikke helt på den andres evne til å sette seg inn i vår situasjon. Vi vil være sikker på at de forstår hva de har gjort og at de føler anger.

Klarer en å sette seg inn i den andre sin situasjon, og virkelig forstå hvorfor saken fikk et slikt utfall som det gjorde? Kan dette eventulet føre til at en ikke føler det samme behovet for å straffe?

Er man sterk hvis man vender det andre kinnet til, og velger å ikke straffe, eller er det feigt? Er man sterk hvis man sier ifra, og straffer de som er urettferdige, eller er det en umoden måte å håndtere en konflikt på? Hvordan skal man for eksempel imøtekomme en hersketeknikk? Og hvem har ansvar for å si ifra når noen blir diskriminert eller urettferdig behandlet. Er det den som blir utsatt for ugjerningen, eller de som ser det skje? Hvordan er synet på hevn ulikt for ulike kulturer, både nasjonalt og mellom individer? Hva er militærets syn på hevn? Når vi selv snakket om dette, har vi funnet mange eksempel på at hevn både anses for å være rett og galt. Og dette vil vi snakke mer om, og vi gleder oss til å høre andres synspunkter.

Skrevet av Andrea Justad
andreaajustad@gmail.com

Hevn og straff

Hevn og straff

For å kunne løse konfliker, på alle plan, må man diskutere straff. Skal den som gjort feil bestraffes?

Er man sterk hvis man vender andre kinden til, eller er det feigt? Er men stark hvis man sier ifra, og bestreffer di som er urettvise, eller er det en umoden måte å håndtere en konflikt på? hvordan skal man for eksempel bemøte en herskerteknikk? Og hvem har ansvar å si ifra når noen blir diskriminert eller urettferdigt behandlet. er det den som blir utsatt eller di som ser det skje? Hvordan skiljer seg synen på hevn mellom ulike kulturer, både nasjonelle og mellom individer? Hva er militæren syn på hevn? Når vi selve snakket om dette har vi funnet mange eksempel på at hevn både anses rett og fel. Og dette vil vi snakke mer om! Vi gleder oss til å høre andres synspunkter.

I have no enemies

alignbox

Bildet er en link til Nobel fredssenter sin presentasjon av utstillingen "I have no enemies" og vil åpnes i eget vindu.

Freja Lina og Andrea har begge sett utstillningen I have no enemies på Nobels Fredssenter (anbefales!). Forrige fredsprisvinner, Liu Xiaobo, bruker fredelige midler og forholder seg ikke til andre som fiender. Fred er både målet og veien dit. Vi begge er veldig imponert og inspirert av han.

Vi er nysgjerrig på hvem som inspirerer deg. Vi vil be deg trekke frem andre idoler, gjerne menneskerettighetsforkjempere, og se hvilke midler de bruker i sin kamp for en mer rettferdig verden. Hva er deres menneskesyn?

Utsagnet “I have no enemies” kan være veldig provoserende. Hva kan motivasjonen være for å si det? Er  det naivt å være så optimistisk som å si “I have no enemies”? Trenger ikke verden mer positivitet?

Senere vil vi også vite mer om ikkevold. Hva er det? Hvor brukes det og hvem brukes det av? Er det en måte å vise styrke på? Hvordan virker dette psykisk på motstanderen?

Hvordan utvikler konflikter oss?

Konflikt kan både være en kilde til vold, og en kilde til utvikling. Vi kan velge å lære mye av konflikter, både om oss selv og andre. Hvordan kan konflikter utvikle oss, og lære oss å bli bedre medmennesker?

Hvordan kan konflikter styrke/svekke vennskap? Hva kan fravær av konflikter gjøre med et vennskap? Hvis to venner skjelden blir uenige og ikke møter noen konfliktsituasjoner, hvordan utvikler forholdet seg da, og ikke minst, individet? Trenger vi konflikter?

Tor Martin Møller skrev i 2002 en tekst om Johan Galtungs fredforskning og konflikttransformering. Vi blir presentert for Johan Galtuns transcendmetode, som er en måte å ta konflikten til ett nytt nivå og skape en situasjon hvor begge parter kan nå sine mål, uten å inngå kompromisser som gjør den begge eller den ene parten mindre fornøyd. Her er sammarbeid et av de viktigeste momentene. Hva tenker du om dette? Er det mulig at begge parter i en konflikt oppnår sine mål med fredelige midler? Hvordan kan vi lære å samarbeide på tross av uenigheter?

Hvor viktig er dialog? Hvordan kan en åpen dialog forandre utfallet av en konflikt?